Johan Jørgen Holst [10108]

  Generelle notater:

Han var forsvarsminister 1986 \endash1989 og 1990 \endash1993 , og deretter utenriksminister fra 1993 til sin død i 1994. Han var styremedlem i Europabevegelsen fra 1973, og var dens formann 1982 \endash 1986. Holst er trolig mest kjent for sin medvirkning til Oslo-avtalen som utenriksminister i 1993. Holst hadde bakgrunn som forsker på sikkerhetspolitikk, men han tok imidlertid aldri noen doktorgrad . Hans stil var intellektuell, men hans forskning var mer preget av interesse for det praktiske, for det som kunne bidra til en fremsynt politikk og især fremme rustningskontroll.[1]

Han var sammen med sin kone, NUPI-forskeren Marianne Heiberg, FAFO-forskeren Terje Rød-Larsen og hans kone, Mona Juul, engasjert i fredsarbeidet i Midtøsten, og ble gitt mye av æren for Oslo-avtalen i 1993. on 2 April 1993 at Oslo, Norge. He died on 13 January 1994 at age 56; Holst ble rammet av slag før jul 1993, og ble innlagt på Rikshospitalet. Julaften ble feiret rundt sykesengen med hele familien tilstede.
Han døde 13.januar 1994 på Sunnaas sykehus.
Etter sin plutselige død i januar 1994 har han blitt minnet på flere måter. I begravelsen hans i Oslo, kom både palestinernes øverste leder Yashir Arafat ogIsraels statsminister Shimon Peres.
Noen mil utenfor Jerusalem har lokalbefolkningen plantet en skog til hans minne, og i Norge ble Johan Jørgen Holsts minnefond en gjenganger, blantannet for å skaffe fotballutstyr til palestinske barn i flyktingeleirene i Gaza og på Vestbredden.
Ved Holsts bortgang skrev Israels utenriksminister Shimon Peres:
I sitt forord til min bok "The New Middle East" omtalte Johan Jørgen Holst en annen person med følgende ord: "Som menneske er han bemerkelsesverdig energisk, alltid søkende, interessert, entusiastisk og overbevist om at noe kan gjøres med selv den mest gjenstridige realitet". Denne beskrivelsen passer bedre enn noen annen på den som har skrevet disse ordene, for Johan Holst viste virkelig at noe kan gjøres med "selv den mest gjenstridige realitet". Det er ingen tvil om at den palestinsk-israelske konflikten hører inn under kategorien "mest gjenstridige realitet". [...] Johan Holst kom med sine mange karakteristika og verdifulle egenskaper som gjorde hans tilstedeværelse og innsats i dette dramaet så avgjørende og positiv: En ekstraordinær, ungdommelig energi; en personlig, utrettelig arbeidsinnsats; en norsk, kompromissløs ansvarsfølelse; alvor, dybde og stor tro. Alle var overrasket over at fredsprosessen fant sted i Norge. Av en eller annen grunn trodde de at Norge var det minst egnede sted for en slik prosess. Disse menneskene gjorde to feil. Det var nettopp Norges fredelige landskap som kunne roe Midtøstens stormfulle hav, og det var nettopp det norske folks oppriktige interesse og vennskap som kunne skape en slik positiv mulighet for en dialog. Også Holst overrasket oss. I utgangspunktet hadde han ennå til gode å etablere seg som fersk utenriksminister. Ny, nesten ukjent - men da denne muligheten dukket opp, hevet han seg med den til å bidra til forhandlingene på en måte som avkrevde respekt.
En statue av Holst, utført av Per Ung, ble avduket på Akershus festning i mai 1999.

Johan giftet seg med Marianne Heiberg [10107] [MRIN: 3726], datter av Ørnulf Heiberg [10104] og Elisabeth Cecilie Thaulow Petersen [10105], i 1990. (Marianne Heiberg [10107] ble født den 7 des 1945 og døde den 26 des 2004.)

Johan giftet seg deretter med Judith Ann Perry [30601] [MRIN: 10806] i 1960. (Judith Ann Perry [30601] ble født den 16 jun 1936 og døde den 20 mar 2011.)