Christine Schmith [11427]

  Generelle notater:

Ved folketelingen i 1801 er hun 39 år gammel.
Det er er født i København. Det antas at hun var et uekte barn av Fredrik 5. av Danmark født i 1861. Moren antas å være Margarethe Fridrike Dahlmann.

Det vites ikke så mye om henne men: I boken " Den Fredrikshaldske slekt STANG" er følgende skrevet: " over hennes herkomst hviler der et merkelig slør. I stamtavlen "Familien Conradi i Norge" utgitt i Christiania i 1912, står det anført at Johan Christian Conradi ble gift første gang i 1779 med Christine Smith, født i Danmark i 1861. Det står intet hvor i Danmark hun er født, heller ikke er det angitt fødselsdato. Det står intet om når ekteskapet med Conradi ble inngått eller opplysninger om hennes foreldre.. Det er ikke angitt når hun døde."
Hun fikk 12 barn med Conradi. Personalia for disse er kjent.

Ulrich Stang (som også er en av hovedforfatterne av boken "Den Fredrikshaldske slekt Stang") har lagt ned et betydelig forskningsarbeide for å avklare Christine Schmith opprinnelse. Det etterfølgende er kopi av deler av det dokument som er forfattet av Ulrich Stang.


Den kongelige familie i Kjøbenhavn må ha følt seg forpliktet overfor Christian Smith. Han må ha gjort familien en tjeneste av betydning.
Hvori bestod nu denne tjeneste?
Der kan gjettes på hvasomhelst. - Av det foran anførte vil det fremgå, at min oppfatning er den, at tjenesten bestod i å påta seg paterniteten til det barn, som blev født av jomfru Margrethe Friderike Dahlmann, og som blev døpt i Garnisons-kirken (Slottskirken) i Kjøbenhavn den 26. januar 1762. Dette barn var Christine Smit, den senere fru Conradi på Fredrikshald. Barnets virkelige far var Kong Frederik V. - For mig står det slik, at forfremmelsen av Christian Smith, i umiddelbar tilknyt-ning til barnedåpen, er en direkte betaling fra Kongen til Christian Smith for den tjeneste denne ydet Majestæten ved å la sig innskrive som barnefar ved Christine Smiths dåp. Hele ar-rangementet har været avtalt på forhånd. Hertil kommer, at der ved forfremmelsen ikke blev fastsatt nogen reglementert lønn til Christian Smith, mens sådan lønn blev stipulert for to av hans kolleger i Kongens vinkjeller, som blev forfremmet samtidig. Bakgrunnen kan ikke ha været nogen annen end den, at Smith skulde få høyere lønn end regulativet foreskrev og dermed ytter-ligere betaling for den tjeneste han ydet den kongelige arbeids-herre. Dette siste har formentlig også været avtalt under de for-handlinger som er gått forut for jomfru Dahlmanns nedkomst. Christian Smith har nok betinget sig god betaling for tjenesten. Sådan betaling har han også fått. Men han har åpenbart følt det ubehagelige i den stilling han var kommet. Han har følt sig så uvel, at han ved protokolleringen av arrangementet i kirkeboken har forsøkt å gjemme sig bort ved å søke dækning bak et kamu-flert navn og en fingert titel.

Til fordel for den oppfatning at Christine Smits virkelige far var Kong Frederik V, er der i det foregående anført en rekke momenter, hvorav de viktigste tør være:
Den besynderlige taushet som i henved to hundrede år - inntil denne dag - har hvilet over Christine Smits herkomst.
Kamuflasjeforsøkene ved protokolleringen av Christine Smits dåpshandling, særlig forsåvidt angår den som barnefar opp-førte .
Forfremmelsen av Christian Smith til mundskjenk 4 - fire - dager efter barnedåpen. Forfremmelsen er foretatt ved konge-lig resolusjon.
Ingen fastsettelse av reglementert avlønning for munnskjæn-ken Christian Smith. Kongen skulde stå fritt ved avgjørelsen av lønnens størrelse. Lønnen forhøyes i 1773 til det dobbelte av den lønn som blev fastsatt for efterfølgeren i stillingen.
Christine Smit blev døpt i slottets (Kongens) kirke, uten at hendes pårørende hadde nogen tilknytning til denne kirkes menighet.
Det rikholdige innbo som Christine Smit brakte inn i sitt hjem på Fredrikshald. Herom mere nedenfor.
Ved siden av disse momenter kan anføres følgende: Fra historien vet vi, at Kong Frederik V var kjendt som en opprindelig munter, livsglad og kvindekjær monark. Med årene kom han imidlertid til å ligge helt under for sine sterke liden-skaper. Han blev fordrukken, førte et høyst utsvævende liv og deltok hyppig i orgier av værste slags, sammen med de kvinder han fikk fatt i. Den danske historiker, professor Edvard Holm, skriver i sitt verk: , bind III, 2. avdeling, side 503 ff. bl. a., at Frederik V . - I de 7-8 år han var gift med sin første hustru, fra 1743 til dronning Louises død i 1751, fikk Kongen i sitt ekteskap fire barn. - Men samtidig - forteller professor Holm - hadde han en fast elskerinde, . Her har paterni-teten åpenbart ligget slik i dagen, at den er blitt anerkjendt. Kongens moralske vandel ændret sig ikke under hans 2. ekteskap. Snarere tvert imot, uttaler professor Holm. - En annen historiker har uttalt, at Frederik V døde som et vrak. - Han blev bare 42 år gammel.
Det tør - efter min oppfatning - være hævet over tvil, at
en mann som var havnet så dypt i sine lidenskapers vold, en mann som viste en slik mangel på moralske hemninger i sin livsførsel, ikke tok nevneværdige hensyn når han var ute på erobringstokter i kvindeverdenen. Når dertil kommer, at Frederik V var enevældig monark i det fordærvede 18. århundrede - en stilling som tillot ham å foreta sig det han lystet - kan man nok tænke sig, at han kom opp i mangehånde løse forbindelser og forhold, som fikk følger. Men navnet på barnenes virkelige far stod ikke å læse i kirkebøkene, og i mange tilfeller gikk det vel slik, at efterkommerne aldrig fikk rede på det fædrene opphav. Det er neppe for dristig å uttale, at der var flere end Madam Hansens kongelige avkom og den her omhandlede Christine Smit, hvis virkelige far satt på Danmarks trone fra 1746 til 1766.
Margrethe Friderike Dahlmann var datter av Kongens kjellermester. Hun hadde dermed tilknytning til funksjonærene ved hoffet og kom til å færdes i disses kreds. Det ligger ikke så fjernt å anta, at Kongen er blitt oppmerksom på den 27-28 årige, ubeskyttede jomfru, og at hun er faldt som offer for den elskovssyke kvinderøver på tronen. Tausheten om datterens herkomst tyder på det.
Ved dåpen fikk den lille pike navnet Christine. Dette døpe-navn finner - efter min oppfatning - sin forklaring i de for-bindelser som må formodes å ha besatt mellom familien Dahlmann i Løngangstræde og familien Smidt i Ny Kongens gate. De nevnte to gater ligger meget nær hverandre og hørte begge til Vester kvarter. De to unge piker Margrethe Friderike Dahl-mann og Christian Smiths søster var nøyaktig jevnaldrende, begge født i 1732. De er blitt veninder. Christian og Peder Smidt var begge ansatt i hoffets tjeneste, Margrethe Friderikes far var Kongens kjellermester. Det synes meget rimelig å gå ut fra, at disse forhold har ført til vennskapelige forbindelser og naturlig omgang mellem de to familier fra det samme milieu. Og den omstendighet, at Christian Smith - selv om han fikk god betaling for tjenesten - gikk med på arrangementet med innskreven barnefar, tyder også på meget nære forbindelser mel-lem familene Dahlmann og Smidt. I 1762 - da barnedåpen fandt sted - bodde Christian Smith hjemme hos sin mor, enken Christina Smidt. Det ligger ikke så fjernt å anta, at barnemoren og den innskrevne barnefar er blitt enige om å oppkalde dåpsbarnet efter barnefarens mor. Under denne forutsetning blir det næste spørsmål: Hvordan er Christine kommet til efternavnet (slekts-navnet) Smit? At hun er blitt gift med Conradi under dette navn er sikkert. Det fremgår klart av skifteprotokollen fra Fredrikshald. Men rettslig var Christines efternavn Dahlmann. Uekte fødte barn fikk alltid morens familienavn. Der finnes ingen holdepunkter, når man søker å finne frem til en løsning av spørs-målet om Christines efternavn. En adopsjon kan tænkes å fore-ligge. Men uten kjendskap til nogen sådan er den rimeligste for-klaring - såvidt jeg skjønner - den, at det har været vanskelig for jomfru Dahlmann, i mere enn én henseende, å ha spædbarnet boende hjemme i Løngangstræde, hvor hun styrte huset for sin pensjonerte gamle far. Christine er derfor i sin spædeste barn-dom blitt tatt i huset hos familien Smidt i Ny Kongens gate og har fått sitt hjem der. Som pleiebarn i huset er hun ganske natur-lig blitt kaldt Christine Smit, og dette navn har hun så be-holdt, efter at hun flyttet hjem til sin mor, muligens efter kjeller-mester Dahlmanns død i 1767, kanskje først efter Christian Smidts død i 1774.
Det vil erindres fra den foran siterte skrivelse fra Rigsarkivet i Kjøbenhavn av 19. mars 1956, at løberen Peder Smidt i det omhandlede tidsrum bodde hjemme hos sin mor i Ny Kongens gade. De gratifikasjoner som blev ham utbetalt fra Kongens particulærkasse i 1761 og 1765, kan meget vel tænkes å være bidrag i forbindelse med Christine og familien Smidt: det første bidrag i anledning av jomfru Dahlmanns nedkomst og innkjøp av baby-utstyr, det annet til nye innkjøp til den fireårige lille pike. - Så nære og intime som forbindelsene mellem familiene Dahlmann og Smidt tør formodes å ha været, kan man kanskje endog ikke utelukke den mulighet, at jomfru Dahlmann, for å undgå å vække oppsikt ved å føde sitt barn i sitt eget hjem i Løngangstræde, i all stillhet er flyttet inn til Smidts i Ny Kongens gade og har bragt den lille til verden i det Smidtske hus? Christine er så blitt boende der, og jomfru Dahlmann er flyttet tilbake til sin far?
Som et betydningsfullt resultat av Christian Hanssons un-dersøkelser vedrørende Conradis virksomhet på Fredrikshald kan det noteres, at der er tilveiebragt interessante opplysninger om den økonomiske støtte Conradi mottok fra sin svigermor i tiden 1780 frem til århundredets slutning. I disse år drev Conradi en ikke ubetydelig virksomhet som gårdhandler. Allerede i 1782 kjøpte han eiendommen Store Kleven nr. 219 (senere Festnings-gaten nr. 18). Kjøpesummen er ukjendt, da pantebøkene for denne tid er gått tapt. Men ved samfrændeskiftet i 1808 blev eiendom-men værdsatt til 1800 rdl. I 1789 kjøpte Conradi gården Tosterød i Berg sogn, nogen kilometer nordenfor Fredrikshald, for 1490 rdl. - En større del av kjøpesummen blev betalt kontant. I 1794 solgte han eiendommen for 2100 rdl. I februar 1794 kjøpte Conradi eiendommen Storgaten nr. 1, ved broen, for 1900 rdl. Det var et stort og standsmessig hus i to etager, med 6 værelser i første etage og 8 værelser i annen. Han solgte gården i 1797 for 2100 rdl.
Conradi var selv en fattig mann; hans inntekter var ytterst beskjedne. Bak de nevnte eiendomskjøp skimtes tydelig sviger-moren, jomfru Dahlmann, som i en stor del av det omhandlede tidsrum var bosatt på Fredrikshald.
Da Conradi i 1785 fikk vanskeligheter med en av kausjo-nistene for brødbakningskontrakten med Fredriksten festning, tilbød svigermoren å stille garanti for hele beløpet, 1000 rdl.
I 1788 deltok Conradi i felttoget i Sverige i flere måneder og fortæller selv i sin ansøkning om postmesterstillingen, at han under felttoget . Hjemme på Fredrikshald hadde han kone og en stor barneflokk. Hvem betalte utgiftene til familiens underhold? Det kan ikke ha været nogen annen end svigermoren.
Conradis ældste datter, Johanne Margrethe, den senere fru Stang, hadde - efter hvad hennes sønn statsminister Frederik Stang fortæller i sine erindringer - været . Hvem betalte dette opphold? Det kan heller ikke ha været andre end bestemoren jomfru Dahlmann. Og det har nok været den samme dame, som hjalp Conradi med et stort kontantbeløp, da han i 1789 kjøpte gården Tosterød.
Under sin analyse av Conradis økonomiske transaksjoner er Christian Hansson kommet til det resultat, at svigermoren i 1780 -1790 årene har forstrukket Conradi med flere tusen riksdaler.
Hvorfra kom nu disse penge?
Kjellermester Dahlmanns økonomiske forhold er ukjendt. Det har ikke været mulig å oppspore noget skifte efter hans død. Men En tredje sønn gikk det galt med herhjemme. Han var en munter og høyst lettsindig ung mann med fremragende selskape-lige talenter. Men allerede fra sin tidlige voksne alder lå han under for disse og kom på skråplanet. Han blev helt fordrukken, førte et utsvævende liv og døde som en ødelagt mann 42 år gam-mel. Han hadde således meget tilfelles med Frederik V.
Det kan nevnes, at det bare var barn i Conradis ekteskap med Christine Smit, som fikk slike skjæbner. Blant barnene i Conradis 2. ekteskap var de ukjendt.

Ulrich Stang avslutter med Følgende:

Foranstående redegjørelse har tatt sikte på å trekke sløret tilside fra et hittil ukjendt og uutforsket ledd i en av rækkene av den Fredrikshaldske slekt Stangs stamfædre.
Under utøvelsen av en virksomhet som den herhen hørende blir man ikke sjelden møtt med den bemerkning, at det må da være gyselig kjedelig å sitte slik og rote og grave i længst bort-lagte, støvete aktstykker. Det er det ikke. Studiet av de gamle protokoller og folianter sætter sindet i bevægelse, egger og utvikler sporsans og kombinasjonsevne og gir forskeren mangehånde glæder. Og studiet gir mere. Fra tid til annen virker det som om der glir opp en dør, ganske stille og litt efter litt; den blir stående på klem, og gjennem åpningen får man innblikk i forfædrenes liv og virke, i svundne tiders sæder og skikke. Og en dag øyner man menneskeskjæbner bak den inntørkede håndskrift på de gul-nede blade. - Arbeidet med denne undersøkelse har nok en gang gitt mig bekreftelse på sandheten i de ord jeg har tillatt mig å sætte som motto for fremstillingen: Det er dog interessantere å granske selve historien end å læse romaner.

Christine giftet seg med Johan Christian Conradi [11424] [MRIN: 4157], sønn av Johan David Conradi [11421] og Marianne Christense Jörgensdatter Aggersborg [11422], i 1779. (Johan Christian Conradi [11424] ble født den 31 mar 1755 i Nibe, Jylland, Danmark, døde den 20 des 1821 i Fredrikshald, Østfold og ble begravet den 29 des 1821 i Fredrikshald, Østfold.)