Ulrich Stang [11426]
(1818-1903)
Elenore Dorothea Marie Bagge [12066]
(1829-1897)
E. Rønneberg [13476]
(1826-1908)
Henriche Johndal [13477]
(1832-1912)
Annar Theophil Herman Fredrik Stang [13474]
(1857-1898)
Bertha Rønneberg [13475]
(1859-1924)
Ulrich Herman Fredrik Stang [13478]
(1887-)

 

Familiekoblinger

Ektefeller/Barn:
1. Anna Magdalene Christensen [13479]

Ulrich Herman Fredrik Stang [13478]

  • Født: 20 jan 1887, Stavanger, Rogaland
  • Ekteskap (1): Anna Magdalene Christensen [13479] den 13 jan 1917 i Domkirken, Bergen, Hordaland

  Generelle notater:

Ref: I Boken " Den Fredrikshaldske Slekt STANG" kan vi lese på side 448 of 449:

Ulrich Stang blev student i 1905 og juridisk kandidat i 1911. Efter et par års arbeide på skibsreder J. B. Stangs kontor i Christiania - for å skaffe seg praktisk utdannelse med sikte på utenrikstjenesten - fikk han i 1914 en underordnet konsu-lær stilling i Brasilien. I 1915 blev han fast ansatt i utenriksetaten, først som sekretær, senere som buråsausjef i Utenriksdeparte-mentet. I 1922 blev han legasjonssekretær i Berlin, i 1929 i Stockholm og i 1930 legasjonsråd i Paris. I 1934 blev han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd til Berlin og satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen blev utvist fra Tysk-land. Sammen med legasjonens sjef reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo.

Under sitt mangeårige opphold i Tyskland blev han øyenvidne til den veldige
nasjonale reisning, som blev drevet frem av den nasjonalsociahstiske bevægelse og
den nesten eventyrlige fremgang - på alle områder - som fulgte i den politiske bevegelses kjølvand. Han følte sig tiltalt av nasjonalsosialismens ideer og sluttet sig i 1941 til den parallelle bevegelse i hjemlandet. I mai 1945 blev han arrestert og satt i fengslet på Ilebu til slutten av august 1948, da han av lagmannsretten i Oslo ble dømt til 4 års tvangsarbeide. På dette tidspunkt hadde han etter de gjeldende soningsbestemmelser sittet inne lengre tid end nødvendig etter doms-resultatet. Han blev derfor løslatt like etter domsavsigelsen og var fri mann i ca. 6 måneder. Etter opinionsytringer i pressen om ,,denne urimelig milde dom" og ,,uforståelige mildhet i straffeutmålingen", endog ledende artikler i store Oslo-aviser om ,,Rettsoppgjørets utglidning", blev dommen av påtalemyndigheten på-anket til Høyesterett til skjærpelse av straffen. Ved Høyesterettsdom av 26. februar 1949 blev straffen forhøyet til 8 års tvangsarbeide. Etter denne dom hadde han i henhold til de gjeldende bestemmelser ytterligere ca. 10 måneder å sone. Fra flere hold blev han oppfordret til å søke ettergivelse av denne resterende straff. Det blev fra kompetent juridisk hold sagt ham, at han på ansøkning kunde gjøre regning med ettergivelse av de nevnte 10 måneders soningstid. Han ønsket imidlertid ikke å ta imot noen benådning, men gikk straks inn igjen i Ilebu Fengsel og satt straffetiden ut. Han blev fradømt sitt embede, dømt til tap av alle borgerlige rettigheter og til betaling av en for sine økonomiske forhold klekkelig erstatning.
Foruten medlemskapet i NS var der to punkter i tiltalen:
Det ene var siktelse for, at han som embedsmann ved legasjonen i Berlin hadde vist forsømmelighet med hensyn til underretningsplikten overfor Utenriks-departementet i Oslo i de kritiske aprildager i 1940. For dette punkt blev han blankt frifunnet både i Lagmannsrett og Høyesterett.
Det annet punkt gjaldt en rekke artikler han hadde skrevet i en Oslo-avis i 1942. I disse artikler hadde han i tilspisset form gitt uttrykk for synsmåter, som vakte forargelse hos borgerskapet i hovedstaden og noget henimot raseri i visse kretser sammesteds. Som forfatter av disse artikler blev han i Lagmannsretts-dommen betegnet som ,farlig", og denne betegnelse blev i Høyesterettsdommen skjerpet til ,,særlig farlig".
I 1936 blev han utnevnt til ridder av 1. kl. av St. Olavs Orden. Etter at Høyesterettsdommen var falt, blev denne dekorasjon strøket i St. Olavs Ordenens ruller. Ulrich Stang er forøvrig innehaver av en lang rekke utenlandske dekorasjoner, den danske Danebrogsorden, den svenske Nordstjerneorden, den franske Æreslegion, den hollandske Oranje-Nassau-orden, den belgiske Krone-orden o.s.v.
Han er medutgiver og redaktør av slektsboken "Den Fredrikshaldske slekt Stang". 3 barn.


Ulrich giftet seg med Anna Magdalene Christensen [13479] [MRIN: 4931], datter av Jacob Christian Christensen [13480] og Mathilda Appelquist [13481], den 13 jan 1917 i Domkirken, Bergen, Hordaland. (Anna Magdalene Christensen [13479] ble født den 25 feb 1893 i Fjøsanger, Bergen.)




Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 15 jul 2024 med Legacy 10.0, en avdeling av MyHeritage.com; innholdet er copyright og vedlikeholdt av thors.diesen@gmail.com