Oscar II. av Sverige [17557]

  Generelle notater:

Fullstendig navn; Oscar Fredrik Bernadotte
Han var konge av Sverige fra 1872-1907 og i Norge fra 1872 -1905.
I 1873 ble Oscar II kronet som svensk konge i Storkyrkan i Stockholm, og deretter som norsk konge den 18. juli i Nidarosdomen av biskop Andreas Grimelund.

Oscar IIs største nederlag som konge var unionsoppløsningen i 1905. Norge hadde i 1814 inngått en personalunion med Sverige; landene hadde felles konge og utenrikstjeneste, men for øvrig egne institusjoner. Selv om de to statene formelt var likestilt, var Norge tvunget inn i unionen som dens underlegne part. Mange svensker oppfattet Norge som erobret land og erstatning for tapet av Finland i 1809. De ulike oppfatningene av unionen førte til mange konflikter, særlig i Karl III Johans regjeringstid og under Oscar II. Tiårene omkring 1850 var unionens beste tid. Skandinavismen sto sterkt, og Oscar I hadde imøtekommet mange norske krav i viktige symbolsaker, blant annet med innføringen av unionsflagg og unionsvåpen som markerte likestilling mellom kongerikene.
I 1880-årene ble motsetningene skjerpet da venstresiden[trenger referanse] i norsk politikk søkte å begrense kongemakten til fordel for den lovgivende makt. Innføringen av parlamentarisme i 1884 ble et nederlag for kongen. Flere og flere norske politikere ønsket unionen oppløst hvis det ikke skulle lykkes å oppnå full likestilling innenfor den. Utenriksstyret under rent svensk kontroll var det største norske ankepunktet. Som et første skritt ble det arbeidet for egne norske konsuler i utlandet.

Oscar II skrev siden i sine memoarer at unionsoppløsningen . Han ble kort tid etter dette svakere, og den 8. desember 1907 døde han, 78 år gammel.

  Hendelser

• Tittel: Hertig: Östergötland.

• Tittel: Konge: Norge.

• Tittel: Konge: Sverige.

Oscar giftet seg med Sofie av Nassau [17558] [MRIN: 6265], datter av Vilhelm I. av Nassau [17559] og Pauline av Württemberg [17560]. (Sofie av Nassau [17558] ble født den 9 jul 1836 og døde den 30 des 1913.)