Henry Darnley [17309]
(1545-1567)
Maria Stuart, Maria I. av Skottland [17308]
(1542-1587)
Konge Fredrik II. av Danmark og Norge [17131]
(1534-1588)
Sofie av Meckelburg [17303]
(1557-1631)
Jacob I. av Storbritania [17877]
(1566-1625)
Anna Fredriksdatter [17307]
(1574-1619)
Karl I. av Storbritania [17865]
(1600-1649)

 

Familiekoblinger

Ektefeller/Barn:
1. Henrietta Maria av Frankrike [17866]

Karl I. av Storbritania [17865]

  • Født: 19 nov 1600
  • Ekteskap (1): Henrietta Maria av Frankrike [17866]
  • Død: 30 jan 1649 48 år gammel

   Årsaken til hans død var Henrettet v/halshugging, Whithall, London.

  Generelle notater:

Karl I regjerte uten parlamentet fra 1629 til 1640. Regimet utviklet seg i retning av et enevelde.

I 1640 måtte Karl I kalle sammen det engelske parlamentet for å få bevilgninger til å finanisere kampen mot et opprør i Skottland. Striden utviklet seg til den engelske borgerkrigen. Borgerkrigen brøt ut i 1642. Parlamentshæren, som ble ledet av Oliver Cromwell vant og tok over makten i 1649. Kongen ble dømt til døden og ble halshogd. Monarkiet og overhuset ble avskaffet, og frem til 1660 ble landet styrt som en republikk, Det engelske samveldet.
Å stille en konge for retten var noe nytt. Man hadde tidligere avsatt monarker, men ingen monark var noen gang blitt tiltalt og ført frem for en domstol. High Court of Justice, hvor saken skulle føres, bestod av 135 kommissærer, som alle var parlamentarianere. Anklagerembetet ble ledet av generaladvokat John Cook.

Tiltalten lød på høyforræderi og . Prosessen begynte 2. januar, men kongen nektet å si seg skyldig eller uskyldig etter tiltalen, fordi han mente at ingen domstol hadde jurisdiksjon over monarken. Han mente at hans rett til å styre var gitt av Gud da han ble kronet og salvet, mens de som stod mot ham fikk sin makt fra tønner med krutt. Retten mente på sin side at intet menneske står over loven. I løpet av den første uken ble kongen spurt tre ganger om skyldsspørsmålet, men han nektet å svare. Praksis var at man da regnet dette som pro confesso, en innrømmelse av skyld, noe som betød av anklageren ikke kunne kalle inn vitner. Men vitner ble allikevel hørt under saken.

Femtini av kommissærene signerte henrettelsesordren den 29. januar 1649. Karl I ble så ført fra St. James's Palace til Palace of Whitehall. En plattform ble bygget utenfor Banqueting House slik at han kunne henrettes der.


Samtidig tysk trykk av henrettelsen
Den 30. januar 1649 ble han halshugget på Whitehall. Han skal ha hatt to skjorter på seg, slik at han ikke skulle skjelve i det kalde januarværet og således bli oppfattet som redd eller svak. Han beklaget seg over at blokken var for lav, slik at han nærmest ble liggende utstrakt da øksen falt \endash han ville knele i bønn når det skjedde. Han protesterte også mot jernkrokene i gulvet, som var satt der for å kunne spenne ham fast i armer og ben om han skulle gjøre motstand. Tvert om ville han selv gi signal til bøddelen \endash og det skal han ha gjort.[1]


Karl giftet seg med Henrietta Maria av Frankrike [17866] [MRIN: 6385], datter av Henrik IV. av Frankrike [17867] og Maria de Medici [17869]. (Henrietta Maria av Frankrike [17866] ble født den 26 nov 1609 i Paris, død på Château de Colombes nær Paris og døde den 10 sep 1669 i Château de Colombes ved Paris.)




Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 15 jul 2024 med Legacy 10.0, en avdeling av MyHeritage.com; innholdet er copyright og vedlikeholdt av thors.diesen@gmail.com