Niels Didrichsen Buch [78]

  Generelle notater:

Ved folketellingen 1801 er familienavnet skrevet: " Buck".

Fra ham nedstammer slektens nålevende to norske mannslinjer i likhet med brødrene Didrich (III) og Iver Windfeldt sto nok også Niels ut sin Iceretid på verkstedet hjemme hos faren på Strømsø. Borgerskap som "Guld og Sølfarbeider" på Strømsø fikk han 28. mai 1761, samtidig med at han ble innskrevet som svenn. Han omtales ved denne leilighet som "den velagtbare og kunstnerfahrne unge Mand Hr. Niels Didrichsen Buch". I håndverksfagene var det ikke alminnelig å oppnå borgerskap før mesterprøven var tatt og supplikanten i tilfelle var innskrevet som laugmester. Like før, 10. april 1761, var der imidlertid utstedt et kongl. reskript som innførte endringer i vilkårene for borgerskapsbevillinger. I byer hvor der ikke var laug, m.v. skulle det således være full adgang til å oppnå borgerskap for folk som hadde lært en "profesjon" og kunne legitimere dette. Med sitt svennebrev kunne Buch i henhold til dette søke og oppnå bevilling på Strømsø, hvor det intet gullsmedlaug fantes. Drammensgullsmedene hørte under lauget i Christiania, og laugsmestrene så selvsagt ikke med blide øyne på endringene som ble påbudt i det klg. reskript. Det fikk Buch og flere med ham erfare meget snart.
Det følgende år inntraff nemlig en episode som er gått over i historien som "gullsmedskandalen ", og i denne var det gullsmedene i Drammen som henledet offentlighetens oppmerksomhet på seg. Saken er omtalt nærmere og kommentert i den ovenfor siterte nye Drammens historie. Hovedproblemet i saken, heter det her, var sølvgehalten som ifølge regjeringen og laugsartiklene skulle være 13 Vz lodd. Gullsmedene på sin side hevdet at man vanskelig kunne skaffe seg så fint sølv og det ville eventuelt bli for dyrt for kundene. "Skandalen" begynte på Kongsberg marked i 1762 da fire gullsmeder fra Drammen (Bragernes og Strømsø) og blant dem var Niels Buch, hadde utbudt sølvvarer til salgs. Disse ble beslaglagt og det konstatertes at de var underlødige. Så rullet saken videre.

Her skal bare nevnes at resultatet til slutt ble at gullsmedene slapp med en mindre bot på 20 rdlr. hver, idet regjeringen anførte at det gjelder en prinsippsak og ikke en bedragerisak. Men oldermannen for gullsmedlauget i Christiania, Jacob Møller, fikk 54 rdlr. i bot for sin uvillighet i å etterkomme myndighetenes krav om etterprøvning av sølvarene.
Saken fikk på en måte en fortsettelse og i den opptrer Niels Buch alene fra Drammen. Etter at den endelige avgjørelse var fait i den store saken hadde Buch den dristighet, som det heter i den nye Drammens historie, å innfinde seg med sine sølvvarer til salg på markedet i Christiania, hvor han satte opp sin bod. Som ovenfor nevnt var han ikke laugsmester ennå og nå krenket han Christiania-laugets rettigheter. På oppfordring fra laugets oldermann og en del mestere beslagla politiet sølvvarene i Buchs bod og brakte dem til oldermannen som takserte dem og lot dem forsegle. Ved den etterfølgende rettsak ble han dømt til ha sine varer forbrudt og dertil betale en bot. Etter ansøkning til kongen fikk han dog sine sølvvarer tilbake. Da hans arbeid og øvrige forhold fikk godt skussmål fikk han også telltales til footrests som gullsmed mot betale 4 rdlr. til lauget.
Niels Buch ala senere mesterprøven og ble laugsmester. Han har laget rokokko-preget bordsølv og snusdåser. Men han svinger, ifølge Henning Ulsvik, klart over til klassisismen. Meget Karakteristisk er hans sognebudsølv til Nykirke p Modum, bestående av kalk, disk og oblateske. Sølvet ble skjenket kirken i 1793 av Johanne Henrica Ancher, enke etter godseier Peter Collet på Buskerud gård. Note 13. Av andre større arbeider fra Niels Buchs verksted kjennes minneplaten i slekten Huitfeldts gravkapell over generalmajor V.W.H. Huitfeldt (død i Drammen 20. november 1792).


Var den siste i familien som var gull og sølvsmed. Familiehåndverket døde ut med hans eldste sønn Maruritz Constantinius

  Hendelser

• Yrke: Strømsø.

• Dåp, 1740, Strømsø, Drammen.

• Folketelling: Folketelling 1801 for 0602P Bragernes prestegjeld, 1801.

Niels giftet seg med Marie Lysing [79] [MRIN: 36], datter av Mauritz Nielsen Lysing [1470] og Dorthea Magdalene [1471], den 20 des 1763. (Marie Lysing [79] ble født den 2 aug 1735 i Køping. Lolland, døpt i Maribo, Lolland og døde den 1 jan 1795 i Strømsø, Drammen.)

Niels giftet seg deretter med Johanne Marie Axelsdatter Ullern [51] [MRIN: 27], datter av Axel Abrahamsen Ullern [1472] og Karen Eriksdatter [1473], den 26 feb 1796 i Strømsø, Drammen. (Johanne Marie Axelsdatter Ullern [51] ble født i 1758 i Aker, Oslo, døpt den 13 des 1758 i Aker, Oslo og døde den 21 jan 1834 i Arendal, Aust-Agder.)