Gunder Johnsen Bringsvær [1074]

  Generelle notater:

Det hersker usikkerhet om m Jon Tordsson var hans virkelige far.

Gunder ble født omkring år 1468, og regnes som stamfar for det såkalte Bringsværfolket samtidig som han regnes som stamfar for Jørgensenslekten fra Holnebrog og Grefstad. Det heter: " I 1507 fikk -os elskelige Gunder Jonsen- kong Christian II's brev på otte gode gårder i Nedenes (A. Agder), deriblant Molland i Landvik, Hodnebrog og Bringsvær i Fjære, hvor han senere var bosatt, Løddesøl, Nævesdal og Tingstvedt i Fjære. Dertil har han utvilsomt eiet Ballestad i Gjerpen, da denne gården i 1546 var hans datters odel. så han var en mektig mann.
Da hans sønn, Jon Gundersen døde i 1540 årene, etterlot han nemlig halvparten av "Hardangergodset" til sin eneste sønn Gunder Jonsen d. y. på Bringsvær (se side 5 og 6 i nærværende avskrift av Finne-Grønns avhandling).

Gunder Jonsen - eller Jonssøn, om man foretrekker - kan trygt karakteriseres som en ruvende skikkelse i sin samtid. Han var født i 1460-årene på Bringsvær i Fjære, Aust-Agder, hvor han vokste opp med sin eneste søster. Moren var ventelig fra storgården Balestad i Gjerpen . Faren, Jon Bringsvær - som vi vet lite om, mistet familien trolig ganske tidlig. Allerede i 1485 døde søsteren til Gunder, kanhende i sin første barselseng. Hun etterlot seg sønnen Anders Herlofsen. Enkemannen het Herlof Halvorssøn Tingstveit.
Både Gunder Jonsen, hans mor og svogeren var samlet på Bringsvær 21. januar 1486 da presten satte opp en overenskomst om en del av Bringsvær-godset - Tingstveit med laksefisket i Øyestad, Langsægården i Arendal og Kvarnes (Kvamnnes) i Høvåg. Søstersønnen vokste opp i velstand og ble gift til ytterligere velstand, først med datteren på Hope i Søndeled, og som enkemann med den adskillig yngre datteren til Ellef på Nersten i Øyestad. Anders etterlot seg et tallrikt avkom da han døde på begynnelsen av 1570-tallet.
I 1480-årene tok Gunder Jonsen en frille - en kvinne han var glad i og levde sammen som om de var gift. Dette ble trolig ikke sett på som hverken oppsiktsvekkende eller forargerlig for en mann i hans stilling. Produktet av forholdet var frillesønnen Stian Gundersen, som faren tok seg godt av. Stian fikk både Store Løddesøl i Øyestad og annet jordegods. Han giftet seg med den rike Helje, trolig Torsdatter, Gjervold fra Tromøy.
Omkring 1490 inngikk Gunder Jonsen lovformelig ekteskap. Trolig fant han sin utkårede i en slektskrets som sto moren nær. Man mener hennes navn er Svanaug eller Svane Anundsdatter fra Lardal i Vestfold. Med henne fikk Gunder verdifulle eiendommer i Vestfold, Telemark og endog Hardanger.
Kongetreff i Vestfold
I midten av desember 1507 var Gunder Jonsen i Våle i Vestfold, sammen med ingen ringere en prins Christian, den senere kong Christian II. Prinsen, som brukte formularet
"Vi Christiern, med Guds nåde rett arving til Norges rike, utvalgt konning til Danmark og Sverige m.m.",
utstedte da et brev til Gunder, som tyder på at Bringsvær-mannen har ydet ikke ubetydelige tjenester: "Oss elskelige Gunder Jonssøn må og skal ha med all kongelig rente og rettighet disse efterskrevne gårder, Bringsverd, Løddesøl, Maaland, Tingstvedt, Nevesdal, Hornebrog, Arnevig og Kvarenes, at nyde og beholde så lenge han lever."
Noen har ment at dette innebar at Gunder fikk disse gårdene i gave, men alt tyder på at han allerede eide dem, tildels sammen med søstersønnen. Brevet innebærer derimot at Gunder er sikret hjemmel for livsvarig skattefrihet for eiendommene. Uttrykket "Oss elskelige" kan i utgangspunktet tyde på at Gunder var i kongelig tjeneste, O.A.Aalholm mener Gunder kan ha ført et kongelig fartøy, men dette er bare gjetninger.

Gunder giftet seg med Svanung Anundsdatter [5847] [MRIN: 391], datter av Anund Aslaksson Hylgeland [5848] og Gunhild Kjeldulfsdatter Grini [5852]. (Svanung Anundsdatter [5847] ble født ca. 1466 i Hylgeland, Lardal, Vestfold og døde i Bringsvær, Fjære, Aust-Agder.)

Gunder giftet seg deretter med Gunders Frille [5861] [MRIN: 2133].