Jacobine Camilla Wergeland [1690]

  Generelle notater:

Innførselen i kirkeboka for Kristiansand domkirke viser Camillas dåp. Presten har ikke skrevet inn fødselsdatoen hennes, men bare at hun var døpt 16. juni 1813 og at hun ble hjemmedøpt av faren. Presten har skrevet fornavnet hennes "Jacobine Camilla". Ifølge diverse litteratur om henne skal hun være født 23. januar 1813.
Jenta var oppkalt etter mormora si, Jakobine, og etter en av moras glansroller på Kristiansands amatørteater, Camilla.
Camilla Collett har berettet om sitt første barndomsminne. Hun brukte å ligge i en engelsk vugge med kalesje over. En gang var foreldrene og barnepiken borte, og Henrik skulle passe henne. Men han vugget så kraftig at lille Camilla ramlet ut på golvet. Hun begynte å gråte, og Henrik måtte trøste henne. Jacobine Camilla ble kalt "Bina". (Yngvar Ustvedt: "Henrik Wergeland. En biografi" (Oslo, 1994), s. 31.)
Camilla bodde sammen med foreldre og søsken i det som i dag er Dronningens gate 21 i Kristiansand. Huset gikk tapt i bybrannen i 1892. Her kan du lese mer om eiendommen og foreldrene.
Sommeren 1817 flytta familien fra Kristiansand til Eidsvoll, der Camillas far, Nicolai Wergeland, var utnevnt til sogneprest. Da var Camilla 4 1/2 år.


Som 17 åring forelsket hun seg i Johan Sebastian Welhaven. Hun hadde heftig forhold til Johan Sebastian Welhaven. Han var en av Henrik Wergelands uvenner og det ble etter hvert et dramatisk trekantdrama og til ble det brudd.
Welhaven ble meget betatt av Camilla, men hans følelser var aldri uten forbehold. For ham var ikke Camilla en egen person, hennes familiebånd var viktigere enn hennes egne standpunkter og holdninger. I 1835 blir motsetningene mellom Welhaven og Nicolai Wergeland så store at Welhaven ikke vil forlove seg med Camilla. I sine brev til henne skriver han at han har kjempet seg ut av kjærligheten til henne, men at han gjerne vil ha henne som åndsfrende. Etterhvert ser Camilla klarere og klarere både sin egen og søsteren Augustas skjebne som symptom på det utbredte misforholdet mellom mann og kvinne, og hun begynner å tale kvinnenes sak. I 1839 forlover hun seg med Jonas Collett og de gifter seg i 1841. Det var et meget lykkelig ekteskap. Fra 1842 til 1848 får de 4 sønner, Robert, Alf, Oscar og Emil.
I 1851 dør Jonas Collett og Camilla oppløser da hjemmet og etablerer aldri noe hjem igjen. Sammen med to av sønnene reiser hun rundt til de store byene i Europa, hvorfra hun sender reisebrev hjem til aviser og magasiner.

Det var ektemannen Peter Jonas som inspirerte henne til å behynne å skrive.
Fra 1860-årene til langt ut i 1880-årene lever Collett et rotløst liv og flytter fra storby til storby. København, Stockholm, Paris, Berlin, Roma. Men hun lengtet alltid tilbake til Kristiania, som hun besøkte flere ganger. Hun var godt rustet til et liv i Europa, hun snakket flytende tysk og et bra fransk og var velbevandret i europeisk historie og kunst. I 1869 utgir den danske kritiker og filosof Georg Brandes en oversettelse av Stuart Mill : "Kvindernes underkuelse" og i 1872 utkom 1 bind av Brandes' berømte "Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Literatur". Collett blir sterkt inspirert av begge verk..

Fra : Smaalenenes Amtstidende lørdag 9. mars 1895:
Ved " Norsk Likbrenner forenings" foranstaltning, vil fru Camilla Collets lik bli sendt til Stockholm, hvor en av hennes sønner er bosatt for å brennes ved derværende krematorium. De kirkelige seremonier vil på ettermiddagen finde sted mandag middag kl, 2 i kapellet på vår Frelsers gravlund.
Fru Camilla Collett av medlem av Likbrennerforeningen siden dennes stiftelse og har i en etterlatt skrivelse utrykkelige ønske, at liket må bli brendt.

Jacobine giftet seg med Peter Jonas Collett [1689] [MRIN: 663], sønn av Johan Collett [9197] og Thomasine Christiane Birgitte Stockfleth [9198], i 1841 i Eidsvold, Akershus. (Peter Jonas Collett [1689] ble født den 12 sep 1813 i Lier, Buskerud og døde den 18 des 1851 i Oslo.)