Marcus Rosenkrantz Mamen [16017]

   Årsaken til hans død var Hjertelammelse og Hjerneslag.

  Generelle notater:

Ref: Den norske gren av slekten Mamen gjennom 200 år:

I 1842 ble han offiser og 30. januar 1864 ble han kaptein i 2. Akershus infanteribrigade.
Av brev fra Kong Carl 15., 27. mai 1872 ble han utnevnt til Ridder av Svensk Sverdorden.
Dessuten var han ridder av Prøysisk Krone Orden 3. classe.
Under den tysk-danske krig i 1849 søkte han om deltakelse i den danske infanteribrigade. Dette ble innvilget, men da hans bror Gustav Valentin Mamen falt i slaget ved Kolding, var det hans far Dines Christen Mamens ønske at han ikke reiste.

Han overtok Orød fra Leganger-familien gjennom sin kone som var pleiedatter hos Georg Petter Leganger.

De fikk 9 barn sammen.
Etter at Familiegravstedet ble slettet ca. 1964, skal gravminnet (stenen) ha blitt overført til Asker.
Dette er ikke endelig beskreftet.
Han er tip-tipp oldefar til Ari Behn som var gift med Märta Louise.

I skiftet etter hans død står det:
" Død på sin eiendom Orød. Dødsårsak: Apoplexia carebri og paralysis cordis. Dr. Haugland.
Etterlater seg enke og 8 børn i live. 3 sønner og 5 døtre, alle over 25 år gamle på en datter nær som er 23 år gammel. En sønn i amerika (Chicago), de øvrige oppholder seg her i landet. 4 døtre gift ? børn. Den i Amerika værende søn, vil bli tilskrevet om samtykke til moderens hensitt i uskiftet bo. 5/2 mottaget brev fra den i Amerika værende hvori han samtykker i at hans mor forbliver hensittende i uskiftet bo no c/s 89/94.

PÅ vegne av Mamenfamilien søkte direktør Einar Mamen Lund Oslo Stiftelsesdireksjon i mars 1963 om tillatelse til å nedlegge gravstedet på Orød. Tillatelse ble gitt i brev av 3.6.1964.
Familien Mamens 4 støtter ble flyttet til slektens gravsted i Asker eller Bærum på 1970 tallet.



I Halden Arbeiderblad ble følgende publisert 4.1.2020:

Det finnes mange spøkelseshistorier i Halden.

De er gjerne knyttet til brå død, til lidelser og svik. Opphavet til historiene er ofte usikre, og går man fortellingene nærmere etter i sømmene, smuldrer som regel bakgrunnshistoriene opp. Det er likevel ikke viktig, for spøkelseshistorier lever sitt eget liv, og de endrer seg gjerne underveis.


Kirkegårder var på 1800-tallet utrivelige steder.

Gravene lå som hauger bortover bakken, og viltvoksende gress, busker og kratt ble bare fjernet om noen fant det for godt å ta med ljåen en gang eller to i løpet sommeren.

Plukket man opp tenner eller benrester, kunne de tillegges magisk kraft, men de kunne også tenkes å skape ulykke om tann- og benløse dauinger var på jakt etter bortkomne kroppsdeler.

På Orød ved Tistedalen ble det ved en koleraepidemi i 1834 anlagt et gravsted ute på et jorde.

Gravstedet fortsatte å være i bruk så lenge familiene Leganger og Mamen bodde på gården.

Den siste, Louise Georgine Sophie Mamen, døde i 1908.

Etter at Orød var solgt ut av slekta, begynte gravstedet å forfalle.

Flere tistedalinger mente å ha sett lys som beveget seg mellom trærne på den øde kirkegården. Det skulle visstnok være kaptein Mamen som ikke fikk fred.

Om kapteinen ble fortalt at han ikke hadde vært snill med hestene. De hadde fått føle svøpen litt for ofte, og da kapteinen skulle gravlegges, nektet hestene å trekke vogna med den døde kapteinens kiste ned til gravstedet.

Slaver fra festningen, dømte straffanger, skal ha blitt brukt til å grave grøfter og dammer på Orød.

I kjelleren på et nå forsvunnet uthus skal det ha vært ringer i veggen til å feste lenkene i. Det var dermed rikelig med av fortellinger som kunne gi grunnlag for spøkelseshistorier.

På begynnelsen av 2000-tallet startet forfallet på gården. Husene ble stående ubebodd, og hærverket satte inn. Dører ble brutt opp og vinduer knust, og ovner og dørklinker ble stjålet.

Et mørkt og forlatt hus gir god føde for spøkelseshistorier.

Det lå en uhyggestemning over gården, og googlet man eller , var nettsiden det første som dukket opp på dataskjermen.

Det øde herskapshuset med eget gravsted og historier om lenkede slaver og mishandlede dyr ble et mekka for dem som oppsøkte opplevelser utover det hverdagslige.

Spøkelser liker heldigvis ikke dagslys, og med nye eiere har Orød igjen gått inn i en blomstringstid.

Husene er reparert, parken settes i stand, og igjen bor det folk på gården.

Dagens eiere, Anne Håbu og Tor Øvrebø, har verken sett eller hørt spøkelser.

Det hadde for øvrig heller ikke Olga Mull, som vokste opp på Orød og døde 103 år gammel i 2016.

Moralen må være at det beste middel både mot hærverk og mot spøkelser er å gi godt vedlikehold til hus og til hager.

  Hendelser

• Yrke: Infanterikaptein.

• Dåp, 1821, Fredrikshald, Østfold.

• Folketelling: Folketeljing 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1875, Christiania.

• Begravelse, 1894.

Marcus giftet seg med Louise Georgine Sophie Hiort [16018] [MRIN: 5630], datter av Petter Christian Hiort [22737] og Louise Cathrine Hount [22739], den 7 mai 1852 i Kirkebok for Idd 1852, side 220. (Louise Georgine Sophie Hiort [16018] ble født den 7 nov 1831 i Eidsberg, Østfold, døde den 8 okt 1908 i Nils Ankers gt 9, Fredrikshald og ble begravet den 13 okt 1908 i Familiegravsted, Orød gård, Tistedal.). Årsaken til hennes død var Alderdomsvakhet.

Marcus hadde et forhold med Else Hermana Sophie Henriette Jappe [23012] [MRIN: 8107], datter av Ditlev Abraham Jappe [23143] og Annette Larsen [23144], i Idd, Østfold. (Else Hermana Sophie Henriette Jappe [23012] ble født den 30 jan 1828 i Fredrikshald, Østfold, døde den 7 jul 1866 i Fredrikshald, Østfold og ble begravet den 12 jul 1866 i Fredrikshald, Østfold.)