Poul Steenstrup [11305]

   Årsaken til hans død var Alderdom.

  Generelle notater:

Steenstrup hadde studert ulike fag ved universitetet i København før han kom til bergseminaret på Kongsberg i 1797. Siden gikk ferden til Tyskland og Østerrike for bergverksstudier. Tilbake i Kongsberg i 1805 engasjerte han seg straks i flere ulike foretak, og som medlem av fattigdireksjonen grunnla han en rekke mer eller mindre lønsomme småbedrifter. Fra 1811 var han bestyrer og bergmester ved jernverket.
På riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet. I tillegg kjempet han ivrig for full næringsfrihet og mot alskens privilegier, titler og ordner. Han kom godt overens med de fleste, også politiske motstandere, men ikke med Løvenskiold. På 17. mai kom det til en voldsom krangel mellom de to, og det hele utartet seg nesten til en duell.
Etter riksforsamlingen fortsatte Steenstrup sitt virke på Kongsberg. Han var med på å opprette våpenfabrikken (1815) og bidro også til å gjennoppta aktiviteten ved sølvverket.(1816) På Stortinget møtte han høsten 1814 (det overordentlige storting), som varamann for Stabell, og i 1824, som stortingsrepresentant. Samme år trakk han seg fra alle embeter og brukte tiden til å reise utenlands og samle kunnskap om nye maskiner og ny industri. Fra 1833 til 1839 var han midlertidig medlem av Kongsberg sølvverks styre.


Paul Steenstrup var en visjonær teknolog og en av Norges tidlige industrigründere. Ved nedleggelsen av sølvverket på Kongsberg 1805 fikk han i oppdrag å planlegge et jernverk og senere et tekstilmanufaktur. 1814 var han radikal representant i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og samme år fikk han myndighetenes godkjennelse til å grunnlegge Kongsberg Våpenfabrikk.
Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland og studerte i flere år kirurgi og naturfag ved universitetet i København uten å ta eksamen. Som ledsager for Carsten Ankers sønn Erik kom han til Kongsberg 1797, ble student ved Bergseminaret og tok bergeksamen 1800. Hans talenter sikret ham reisestipend til Tyskland og Østerrike 1801-04. Etter hjemkomsten mottok han vartpenger av staten, men fikk snart viktige oppgaver.
Etter en lang kriseperiode ble stordriften ved Kongsberg sølvverk stanset 1805, og mer enn 1700 mann mistet arbeidet. For å motvirke krisen ville myndighetene starte et jernverk, som Steenstrup fikk i oppdrag å planlegge. Han ledet oppbyggingen og var bestyrer av Kongsberg jernverk fra driften startet 1809 til det ble privatisert 1824. En stålfabrikk han anla privat i Den Kongelige Mynts tidligere lokaler, ble kjøpt av staten før den kom i drift, fordi myntproduksjonen ble tatt opp igjen.
Steenstrup virket som myntmester og guardein 1807-09. 1811 ble han statlig bergmester, og samme år ble han engasjert for å planlegge et "Uld- og Linnedmanufaktur" på Kongsberg for det militære. Han deltok siden i styringen av tekstilmanufakturet, som i likhet med jernverket gikk dårlig.
Kongsberg Våpenfabrikk ble en større suksess. Steenstrup fikk prinsregenten Christian Frederiks godkjennelse av forslaget om å anlegge fabrikken 1814. Produksjonen var først enkel, men fabrikken utviklet seg fra våpensmie til allsidig mekanisk industri. Våpenfabrikken overtok med tiden sølvverkets gamle rolle som hjørnesteinsbedrift.
1814 ble Steenstrup valgt som Kongsbergs representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll.
Valget ble foretatt i Kongsberg Kirke søndag, den 4.mars 1814 og foregikk slik:
Denne spesielle søndagen satt ikke menigheten og øvrighetspersoner på sine vante plasser i kirken. Det var nok derfor kirken åpnet i god tid, slik at alle stemmeberettigede skulle finne sine plasser. " Alle Stemmeberettigede tage Pladser i Stolene nede i Kirken, og fremtræder stolviis, i den Orden som de ville blive tilsagde i. Fruemtimmer og Ikke stemmeberettigede, det er dem som ei ere Huusefædre eller her have fast Eiendom, tage deres Pladse i Kirken oven paa enten i deres Stole eller paa Pulpituret." Etter valget vasr over og stemmesedlene talt opp, sto Paul Steenstrup som vinner. Sennere på dagen ble det forfattet et brev som Steenstrup skulle levere regenten, Prins Christian Fredrik, ved ankomsten til Eidsvoll. Dette brevet ble levert Steenstrup 2. April, sammen med disse linjer: " Til Bergmester Steenstrup. Magistraten giver sig den ære at tilstille Hrr Bergmesteren vedlagte Addresse forfatter til Hans Kongelige Høihed Prinds Regenten."
På Eidsvoll utmerket han seg som en radikal og stridbar debattant i selvstendighetspartiet og var talsmann for avvikling av de gamle standsprivilegier. Steenstrup representerte Kongsberg på det overordentlige Storting 1814 og på Stortinget 1824. Han var fra 1809 i en årrekke medlem av Kongsberg fattigstyre.
Steenstrup deltok 1815 i kommisjonen som vurderte gjenopptakelse av Kongsberg sølvverk, en beslutning som ble iverksatt 1816. 1831 ble han distriktsbergmester og 1833 førstedirektør ved sølvverket, som nå gikk med store overskudd etter enorme sølvfunn. Flere av hans prosjekter for ny teknologi ble kritisert av sakkyndige kommisjoner, med den tyskfødte bergmester ved blåfargeverket på Modum, Karl Friedrich Böbert (se NBL1, bd. 2) som faglig drivkraft. Finansministeren ønsket en tryggere ledelse og fikk Steenstrup til å fratre sin stilling 1840. Ny direktør ble Böbert, som hadde ledet gruvedriften på Modum gjennom en ekspansiv periode. Steenstrup kom senere i hissig avisfeide med Böbert om gruveventilasjon og andre tekniske forhold.
Steenstrup prøvde seg også som oppfinner, bl.a. med en dampslede som ikke fikk praktisk anvendelse, og han fikk engelsk patent på et skovlhjul for dampskip. Han syslet med tapsbringende private industriprosjekter og viste seg ikke som noen dyktig økonom. Han ble dessuten gjort ansvarlig for betydelige beløp da det ble avdekket uorden ved tekstilmanufakturet.
Paul Steenstrup ble utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden 1816. Mot slutten av sitt liv ble han hver 17. mai hyllet som Kongsbergs eidsvollsmann, en markering som byen har fortsatt etter hans død.

Gravstøtte finnes på øvre terrasse bak Bergseminaret (år 2013).
Granittstøtte, rød, over sølvverksdirektør Paul Steenstrup, grunnlegger av Kongsberg våpenfabrikk og Eidsvollsmann, f. 1772, d. 1864.

  Forskningsnotater:

Bilde av gravstøtte i arkiv.

  Hendelser

• Yrke: Sølvverksdirektør på Kongsberg.

• Yrke: Eidsvollsmann, 1814, Eidsvoll, Akershus.

Poul giftet seg med Mathea Bernhardine Collett [11304] [MRIN: 4121], datter av Peter Collett [10403] og Johanne Henricha Ancher [11160], den 26 okt 1806 i Kongsberg, Buskerud, Norway. (Mathea Bernhardine Collett [11304] ble født den 13 jan 1779 i Strømsø, Drammen, døpt den 21 jan 1779 i Strømsø, Drammen, døde den 9 okt 1847 i Kongsberg, Buskerud, Norway og ble begravet den 16 okt 1847 i Kongsberg Kirkegård ved Kirken.)