Frederik Heidmann [15179]

  Generelle notater:

Kilde: Wikipedia.

Han var sønn av Peter Heidmann, major ved 1. Trondhjemske Infanteriregiment, og Dorothea Mathea Sommerschild. I 1795 ble han sekondløytnant, og 10. juni 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragonregiment.

I 1814 var han medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll for Throndhjemske Dragoncorps, han tilhørte selvstendighetspartiet.[1] I 1821\endash 1849 var han amtmann i Hedemarkens amt. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1818\endash 1820 og 1821\endash 1823, og for Hedemarkens amt 1827\endash 1829.[2]

I årene 1821\endash 1849 var han amtmann i Hedemarkens amt, og i 1818, 1821 og 1827 ble han valgt inn på Stortinget. Han satt i ,[2] der han sammen med professor Gregers Fougner Lundh ivret for at Storhamar var det stedet man burde anlegge kjøpstad. I første omgang ble han nedstemt, men han fikk igjennom forslaget sitt i 1848, og året etter ble Hamar grunnlagt.[1] Heidmann regnes av Per-Øivind Sandberg som en av .[3] Heidmanns gate på Hamar fikk navn etter ham på grunn av hans innsats for at byen fikk status som kjøpstad mens han var amtmann.

Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, datter av Johan Georg Ræder.

På grunn av sin innsats for gjenopprettelsen av Hamar by, er en gate i Hamar oppkalt etter han (Heidmannsgate). Heidmann var innehaver av St. Olavs Orden og Sverdordenen.[1] [3]

  Hendelser

• Yrke: Eidsvollsmann, 1814, Eidsvold, Akershus.

• Yrke: Offiser, embetsmann og politiker.

Frederik giftet seg med Ane Catrina Bernhoft Ræder [15173] [MRIN: 5369], datter av Johan Georg Ræder [15157] og Caterina Margrete Lind [15171], den 28 mar 1810. (Ane Catrina Bernhoft Ræder [15173] ble født den 31 jul 1788 i Grytten, Rauma, Møre og Romsdal og døde den 3 aug 1858 i Hamar, Hedemark.)