Sigurd I. Magnusson Jorsalfare [17492]

  Generelle notater:

Sigurd var nest eldst av tre brødre; moren hans var en av kongens friller, Tora. De tre brødrene hadde forskjellige mødre, men lik arverett til tronen. Sigurd fulgte faren Magnus på flere utenlandsreiser da han besøkte og befestet kolonier under hans styre. Som 12-13 åring var Sigurd med på en slik tur, men hadde blitt igjen på Orknøyene da faren falt i et bakholdsangrep i Irland i 1103.

Det var særlig de to brødrene Øystein og Sigurd som tok oppgavene som konge; den yngste, Olav var bare 3-4 år; han var sykelig og døde tidlig.

Det er ikke kjent hvorfor det var Sigurd som ble valgt ut til å lede ferden til Jorsal, men det kan skyldes at han var mer reisevant enn broren og rett og slett ønsket det. Men begge deltok aktivt i forberedelsene, og reisen kan sees som et felles prosjekt. Da reisen startet var kong Sigurd kun 18 år, og broren Øystein ble igjen i Norge for å styre landet.

Under et opphold i Oslo ble kong Sigurd 26. mars 1130 plutselig syk og døde. Han var da 40 år og hadde da vært konge i 26 år, de siste seks årene som enekonge. Han ble gravlagt i Halvardskatedralen. Sønnen Magnus som han hadde med frillen Borghild Olavsdatter var hos ham da han døde, og overtok som konge. Men det dukket opp flere som mente de var kongesønner, blant andre Harald Gille som hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt og altså bror av Sigurd og Øystein. Han hadde lovet å ikke gjøre krav på kronen så lenge brødrene levde, men gjorde det ved Sigurds død.

Krig mellom de ulike kandidatene til kronen brøt ut, i ettertid kjent som Borgerkrigstiden og preget norgeshistorien de neste hundre årene fram til Håkon Håkonsson tok makten i 1217.

Sigurd hadde et forhold med Borghild Olavsdatter [17493] [MRIN: 6237].