Philip Giørtler [4223]

  Generelle notater:

Svar fra Statsarkivet i Bergen ad. forespørsel om Phillip Giørtler.
E-mail:thors.diesen@c2i.net <mailto:E-mail%3Athors.diesen@c2i.net>
Sak: Bergensslekt

Philip Giørtler ble gift 1.g. med Margrethe Franzdatter Wulf 26.10.1756 i Nykirken. Margrethe ble begravet i Korskirken 22.11.1760, 34 år gammel. Skifte 22.12.1760.
Philip og Margrethe fikk disse barna:
- Susanne Cathrine døpt i Nykirken 24.08.1757. Begravet ½ år gammel 1.2.1758 fra Nykirken.
- Frantz Henrich f.04.05 1759,døpt i Korskirken 9.5.1759
- Johan Henrich f.16.7.1760, døpt 22.7.1760. Begravet Korskirken 8.10.1761.

Philip Giørtler giftet seg så 2. g. med Fredericha Margrethe Schrøder . De fikk barna:
- Catharina Margrethe f. 22.3.1763 døpt i Korskirken 27.3.1763.
- Anne Marie f. 07.11.1764 døpt 14.11.1764 i Korskirken.
Schrøder-navnet kommer fra Luneburgland i Nord Tyskland. Schrøderfamilien hold til i Bergen og på Rongevær i Austrheim kommune. Finner ingen Frantz Schrøder. Margrethe, Anne - Marie, Fredrik og Catharine er navn som går igjen i Schrøder familien.
Finner ingen dokumenter som sier noe om den tiden Phillip Giørtler virket som bøddel i Bergen. Ingen kjente henrettelser. Men jeg vil vise til Scharffenberg, J. sin bok om Bergenske skarprettere (1900). Det er mulig du finner noen opplysninger der.

Med vennlig hilsen
Astrid Gangdal,
Statsarkivet i Bergen


Giørtler: Navnet kommer av "Håndverker" som støper ting i messing. Philip Giørtler overtok vervet som skarpretter etter Johan Henrich Helmschläger i Bergen, fra 24.04.1759. Ref: (Bergens Borgerbok 1752-1865, side 28). Dette vervet hadde han fra (1759-65) og fikk også kongens tillatelse til å virke som kirurg fra 1761. Men dermed tok dette slutt. Skarpretteren måtte nøye seg med inntektene fra sin egentlige profesjon.
Samtidig begynte en humanisering av straffene.
Ikke minst representerte lov av 25. oktober 1815 et nytt syn på dette felt. Fra da av ble det helt slutt på lemlestelser, brennemerking og tortur under forhør.
Dødsstraffen ble stående, men skulle foregå og utføres med øks.
Philip Giørtler døde 46 år gammel.
Det antas at Philip Giørtler var med under Helmschlagers siste registrerte henrettelse i 1758. Det var Ole Olsen Øye som ble henrettet for mordet på Anna Olsdatter i 1758. Retterstedet var Finnøy i Rogaland. Motivet for mordet skal ha vært at Anna var gravid.

Fra "Vidge i Bergen 1663- 1816":
Brudgom: Philup Giortler, Brud: Margrethe Frantzd. Pikenavn: Wulf Brudgoms status: u. skarpricht, Brud status: p., Hvor viet: i huuset, Dato viet: Okt 26 1756, Kirkesogn: NyKirken.
Det finners også en Phillip Hiortler som ble gift med 1) Fridrica Margarthe Franzdatter Schrøder. Det er sannsynligvis samme dame som 2) Margarethe Franzdatter Wulf. Dersom dette er korrekt var Philip gift kun en gang og hadde totalt 5 barn. Hvordan Schrøder-navnet er kommet inn er foreløpig en gåte.

Thorstein Diesen


UTDRAG fra "SKARPRETTER SOM KIRURG:

I sine sidste leveår var Helmschlager sygelig og havde derfor i omtrent 6 Aar en Assistent i sin kombinerede Skarpretter- kirurg-gerning: Philip Giørtler

*) Udhævet her. Rakkergerningen var ennu mere foraktet enn den egentlige Skarpretterdont; sml. K. Garør: "Bibliothek for Læger" 1899 S. 6H3 nederst.

*) Gordon Norrie 1. c. Særtryk S. 26.

>) Af Kancellimdlæg til aabent Brev af 1759 (del norske Rigsarkiv) fremgaar, at Giørtler
10/1753 blev antaget som Bibi. f. Læger. 8. R. 1. 12

178 Skarpretteren som Kirurg.

(1719- 1765)>). Helmschlager døde i April 1760 og ble begravet i Korskirkesognet April 1760. Philip Giørtler) (Gørtler, Gurtler) ble ifølge Bergens Korskirkes Ministerialbøger begravet i Korskirkesognet i 1765, 46 år gammel); han er altså født ca. 1719.
Som Helmschlager skal også han at ha studert Kirurgi.
I hans søknad til Kong Frederik v. 1761 heter det nemlig:
"at jeg i min Ungdom behørig har udstaaed min Lære som Chirurgus"; dette må vel nesten forstås slik, at han har vært Dreng og Svend hos en Barberkirurg. Etter som nevnt i vel 6 år at ha bistått den gamle, svake Helmschlager ble han dennes Etterfølger som Skarpretter; for på en Måte at praktisert som Kirurg tok han en formell Eksamen hos
den i J. G. Erighsen's') Sted konstituerede Statsfysikus

Helmschlager's Medhjælper; på åsdagen deretter 1754 oprettedes der Kontrakt imellem dem om, hvorraegel Giørtler skulde have af Embedets Indtægter. I 1759 fik han af Bergens Præsident, Borgermester og Raad Bestalling som Helmschlager adjungert og efter dennes Død sukcederende Skarpretter; han søgte i 1759 kongelig Konfirmation herpaa, Kancelliet forlangte Stiftamtmand Cicigxon's Erklæring, og da
denne af 1759 var anbefalende, blev Bestallingen konfirmeret ved Frederik v's. aabne Brev af 1759. 1 Magistratens Bestalling hedder det, at Giørtler havde Erklæring, at han „findes baade bekvem og duelig, hvorpaa band har aflagt adskillige Prøver".

*) Saaledes underskriver han sig selv.
*) Velvillig Meddelelse fra Bergens Stiftsarkivar Thomas Her-
mansen.
*) Fra Midten af 1750-aarene blev Erichsen saa optaget af Sal-
peterværkene. at han maatle have en (ulønnet I) Vikar i Stads-
fysikatet, som han endelig 1761 solgte (!) til BOchner for
1500 rdlr.

Skarpretteren som Kirurg. 179

Dr. med. Sandhagen (ogsaa Barberkirurgerne i Bergen eksamineredes af Stadsfysikus). Denne gav Giørtler følgende Attest:
Saasom Skarprichtern her i Staden Phillip Giørtler haver indfundet sig hos mig, og fremviset nogle troværdige attestata, angaaende adskillige, af hannem, paa sin Formands Johan Hinrich Helmschlagers Vegne, forrettede lykkelige Gurer; saa begjærede han tillige at foretage med ham et privat Examen chirurgicum. Hvorefter ieg udj Spørsmaal gik igjennem den part af Chirurgien som handler om allehaande Saaer, fracturer, hverken Pareser eller Kramper, hverken Syn eller Hørelse synes i nogen Maade paa virkede.

Johan Philip Giørtler Født: ca. 1719 Død: Begravelsesdato: 11.1.1765 Virksom som skarpretter: 24.4.1759 (da fikk han bestalling som skarpretter.
Helmschläger døde i 1760, så Giørtler må offisielt ha tatt over i 1760) - januar 1765 Virksom som skarpretterknekt/lærling.
17.10.1753 - 1760 Giftemål: 1) 26.10.1756 med Margrethe Frantzdatter Wulf (d. 1760)
2) med Frideriche Margrethe Schrøder (f. ca. 1735, d. 1802).
Opptrer som fadder: Tre ganger (1754, 1758 og 1764). Den ene gangen var faren til barnet seglmaker og en annen gang var faren gjestgiver.
Den tredje gangen er yrket ukjent.
Barn:
1) Susanna Catharina (f. 1757),
2) Frantz Henrich (f. 1759. d. 1759),
3) Johan Henrich (f. 1760),
4) Mette Marie (f. ca. 1761)
5) Catharine Margrete (f. 1763) og
6) Anna Maria (f. 1764).
Anna Maria giftet seg med mesterbakeren Conrad Riga.
570 Forfedre/familie: Ingen funn Bosted: 1762: rode 22, nr. 26 = Nikolaikirkeallmenningen 4/7. I 1766 la enken huset i Smedesmuget ut til salgs.